Symboloversikt
Funksjonstegnene i den saktonske glossen inndeles i grensetegn, omsluttende tegn og spesialtegn. Mange av tegnene illustreres som del av konstruksjonene de tilhører, sammen med variabler x, y, og z for vilkårlige komponenter, men det bør fremgå klart nok i hvert punkt hvilket tegn det handler om. De konkrete etikettene for grammatiske trekk er oppgitt i den fullstendige oversikten over morfologien, og presenteres ikke her.
Nesten alle grensetegnene er gjenkjennelige fra allminnelig tverrspråklig glossing, med et mulig unntak for leddgrense og klitisk grense, som er gitt en litt videre bruksmåte. Imidlertid er alle de omsluttende tegnene og spesialtegnene egne i denne sammenhengen, dvs. de er enten ikke brukt, brukt på andre måter eller ikke helt konvensjonelle. Enkelte av de egne tegnene har sin oppgave kun i forbindelse med det datatekniske.
Grensetegn
| Funksjon | |
|---|---|
| Kort pause: x og y er uttrykk med en kort (grammatisk) pause mellom, enten leddsetninger eller sammenkjedede helsetninger. |
x , y |
| Lang pause: x og y er uttrykk med en lang (grammatisk) pause mellom, dvs. en periode bestående av én eller flere helsetninger. |
x ; y |
| Prosodiske ord: x og y er prosodiske ord. |
x y |
| Leddgrenser: x og y er sammensetningsledd, eller stamme og leddsuffiks. |
x+y |
| Klitikon: x x er et klitisk ord og y dets vertsord, eller omvendt, eller begge er klitikon, eller det er snakk om et klitisk prefiks. |
x=y |
| Vanlige orddeler: x og y er vanlige sammenkjedede formativer, og grensa mellom dem skal markeres både i glossen og i transkripsjonen. |
x-y |
| Usynlige orddeler: x og y er fast sammenkjedede formativer, men grensa mellom dem markeres kun i glossen, ikke i transkripsjonen. |
x:y |
| Infiks: x er et (høyre-perifert) infiks i y.1 Grensa mellom dem markeres i utgangspunktet både i gloss og i transkripsjon.2 |
y<x> |
| Betydningsdeler: x og y er adskilte betydningsdeler i etiketten til en grammatisk formativ eller tilleggsopplysning. |
x.y |
| Skille i etikett: x og y er adskilte ord i oversettelsen av et leksem, eller x er prefiks i en grammatisk etikett. |
x_y |
- Tverrspråklig tillates gjerne flere alternative skrivemåter for infikser, bla. med gjentagelse av stammen både foran og bak, men her krever vi av datatekniske hensyn én bestemt variant.
- Tverrspråklig kan infikset alternativt markeres på samme måte som fast sammenkjedede formativer som ikke markeres i transkripsjon, men vi har i stedet valgt parentes rundt rot og infiks (se senere).
Synlige og usynlige grenser
Alle bestanddelsgrenser som markeres i transkripsjonen skal også markeres i glossen - med det samme symbolet. Det omvendte gjelder dog ikke, og grenser som ikke markeres i transkripsjonen skal vi kalle usynlige grenser. Grensene mellom hele setninger, ord og ledd er alltid synlige. Når man ikke ønsker at grensa mellom infiks og rot skal synes i transkripsjon, settes kombinasjonen av rot og infiks i parentes (usynlig infigering). Merk da at evt. skilletegn innad i rota eller infikset (relevant ved analysemorfer) også - som en bivirkning - blir usynlige i transkripsjonen.
Omsluttende tegn
| Funksjon | |
|---|---|
| Leksemetikett: x er en leksemetikett. |
'x' |
| Opplysningsblokk: y er en valgfri tilleggsopplysning om iboende grammatiske egenskaper ved en rot eller stamme x.1 |
x{y} |
| Funksjon | |
|---|---|
| Nivåblokk: x og y er formativer i en nivåblokk,2, 3 valgfritt ledsaget av en egendefinert leksemetikett z.4 |
[x...y] ('z'[x...y]) |
| Alternative deler: x er en valgfri del, eller x og y er alternative ord eller fraser i gloss, transkripsjon eller oversettelse.5 |
▭ { x } ▭ ▭ { x | y } ▭ |
| Merknad: x er en (kort) merknad som sier noe om et punkt eller en strekning i teksten.6. |
▭ ("x") el. ('x') ▭ |
| Ferdig transkripsjon: y er en ferdig transkripsjon av en rot eller stamme, valgfritt ledsaget av en egendefinert leksemetikett x.7 |
/y/ el. 'x'/y/ |
| Syntaktisk frase: x og y er ord i en syntaktisk frase man ønsker å vise avgrensningen av. |
▭ [ x y ] ▭ |
| Frasebenevning: x er en (kort) benevning til en forutgående syntaktisk frase. |
▭ ["x"] el. ['x'] ▭ |
- Tverrspråklig angis slike egenskaper i stedet med vanlige parenteser, men de har andre oppgaver her.
- Nivåblokken etterfølges som regel av et symbol som angir et bestemt orddannings- eller analysenivå.
- I vanlig tradisjon brukes klammene i stedet til grammatiske funksjoner uten eget lyduttrykk.
- Egendefinert leksemetikett er nyttig når den indre analysen er uinteressant.
- Alternativene er ofte parallelle i flere av komponentene.
- Varianten med enkle anførselstegn er kun ment i datatekniske sammenhenger hvor de doble er upraktiske.
- Ferdige transkripsjoner benyttes gjerne når det ikke finnes noen forhåndsdefinert etikett.
Isolerende og samlende parenteser
Deler av glossen settes av og til mellom parenteser. Dette gjelder (1) etiketter bestående av flere deletiketter - adskilt med punktum - for ulike betydningstrekk, (2) sammenstilling av nivåblokk og egendefinert etikett (se senere) og (3) sammenstilling av rot og infiks når infikshakene ikke skal synes i transkripsjonen. I det første tilfellet er parentesene valgfrie men anbefalte - og vil bli brukt gjennomgående i denne grammatikken. I de andre tilfellene er de obligatoriske.
Note om alternativ-konstruksjonen
Fonologiske og fonetiske regler går på tvers av krøllparentesene, mens den loddrette streken gis samme virkning som en setningsgrense. Krøllparentesene kan utelates når alternativsettet omfatter hele teksten, eller en del som allerede er omsluttet av parenteser eller klammer, f.eks. forklaringer i oversettelsen. Merk forøvrig at alle alternativene må representere samme setningstype, f.eks. spørresetning eller utsagnssetning, men evt. spørsmålstegn eller utropstegn settes kun bak det siste alterativet.
Spesialtegn
| Funksjon | |
|---|---|
| Plassholderetikett: Står for et leksem som ikke gis noen egen etikett, ved siden av en ferdig transkripsjon eller nivåblokk som ikke skal synes i visningsglossen (se senere).1 |
? |
| Spørrende tonegang: Settes som symbol for spørrende tonegang i slutten av en setning, eller etter hvert av alternativene i disjunktive spørsmål.2 |
▭ & ▭ |
| Prosodisk merke: Brukes i visningsgloss som motsvar til prosodiske fenomener i transkripsjonen. Erstatter råglossens prosodiske tegn, som av hensyn til tabulering ikke sløyfes helt. |
^ |
| Utropsinstruks: En ortografisk instruks 3 som angir at det i den genererte skriften skal vises et avsluttende utropstegn. |
▭ ! ▭ |
| Fremhevelse: x er en formativ som skal fremheves typografisk i den genererte transkripsjonen.4 |
*x |
| Teknisk reserve: Reservert for høyere tekniske mekanismer, f.eks. som jokertegn for vilkårlig tekst ved søk i eksempelsamlinger. Ikke del av selve glossen. |
% |
| Funksjon | |
|---|---|
| Blokkindikator: Indikator som settes bak en stammeblokk, rotblokk, leddblokk eller morfemblokk (se annetsteds), og definerer denne. |
Σ el. ρ el. λ el. μ 5 |
| Fraværende del: x og fravær av x er alternative deler av gloss, transkripsjon eller naturlig oversettelse. |
▭ { x | Ø } ▭ |
| Setningstrykk: Settes foran ord som skal ha fokuserende el. kontrasterende setningstrykk, i både gloss og (fonologisk) transkripsjon. 6 |
▭ # el. # # ▭ |
- Spørsmålstegnet settes automatisk inn i visningsgloss hvis det mangler en etikett ved siden av en ferdig transkripsjon, og kan brukes manuelt ved siden av en nivåblokk.
- Den stigende tonegangen har en viktig grammatisk funksjon, og må uansett angis i glossen for å muliggjøre automatisk oversetting fra gloss til transkripsjon.
- Ortografiske instrukser i gloss gjør det mulig for den automatiske oversetteren å generere skrift med riktig tegnsetting også når denne ikke representerer noen grammatisk funksjon.
- Merk at den aktuelle formativen må være på laveste nivå, ikke f.eks. en hel stammeblokk. Deler av usammenhengende formativer, slik som en rot rundt et infiks, fremheves enkeltvis.
- Alle indikatorene er greske bokstaver, og av disse er bare den for stammeblokk en majuskel, hvilket er ment å symbolisere at bare denne kan inneholde andre blokker.
- I den fonetiske transkripsjonen markeres både hoved- og bitrykk med symbol foran stavelseskjerne, men på det fonologiske nivået vet vi ikke hvilken stavelse dette blir.
Note om tomme allomorfer
Mange formativer faller tidvis bort fra lydbildet, enten som bivirkning av fonologiske regler, eller allerede i den underliggende formen, pga. allomorfi. Det første er ukomplisert, men det siste kan analyseres på flere måter: Som enkeltformer med begrenset anvendelse, eller at de veksler med en allomorf uten lydform. Vi velger det siste, fordi man skal kunne komponere glossen uten kjennskap til verken de konkrete lydformene eller deres betingelser.
Den automatiske oversetteren behandler de ikke-forekommende ordformene som lovlige kombinasjoner av formativer med og uten lydform i den aktuelle konteksten. Av hensyn til tabulering av gloss og transkripsjon, representeres den bortfalne formativen med tomhetstegnet Ø når grensene mellom denne og resten av ordet er markert med skilletegn som er synlige i både gloss og transkripsjon.
Funksjonstegn i den naturlige oversettelsen
I den naturlige oversettelsen i et språklig eksempel i boka er det hovedsaklig vanlig rettskriving som gjelder, men vi har likevel noen spesielle regler: (1) Alternative betydninger av et tvetydig uttrykk (være seg ord eller fraser) adskilles med skråstrek, (2) et valgfritt element som kanskje gjør setningen mer naturlig, men som ikke har noe motsvar i Saktonas, settes i parentes, og (3) ellipse (...) markerer de løse endene av et språklig bruddstykke. Dette er litt annerledes enn i betydningsangivelsene i ordlista, hvor semantiske og syntaktiske tillegg settes i henholdsvis klammer og krøllparenteser, som i eksemplene er reservert for andre formål.
Konstruksjonene for valgfri del eller valg mellom alternative deler eller mellom et element og fravær av denne, gjelder nemlig på samme måte som i oversettelse som i gloss og transripsjon, slik det også fremgår av oversiktene over glossymboler. Det fremhevende funksjonstegnet, som vanligvis bare brukes i glossen, skal vi også av og til bruke i oversettelsen, foran ord som i glossen er helt eller delvis fremhevet. Dette kan være nyttig for å gjøre eksemplet lettere å forstå. I tilfeller hvor eksemplet representerer oppslagsformen til et leksem eller idiomatisk uttrykk, er syntaksen i oversettelsen den samme som i ordlista. Reglene for organiseringen av ordlista beskrives på en egen side.