1. Lyder og alfabet:
8. Gruppedannelsen

1.8.1. Formelle klassedefinisjoner

Her er mer formelle definisjoner av de tidligere presenterte klassene av konsonantgrupper. Nesten alle språkets konsonantgrupper fremkommer gjennom de veldefinerte klassene. Det eneste unntaket er de doble konsonantene, som ikke har noen enhetlig definisjon, men i stedet må regnes som vilkårlig avgrenset til de tilfellene som er presentert i tabellene. Også der er det mulig å formulere noen prinsipper, f.eks. at det ikke er mulig å doble stemte dorsaler eller stemte sibilanter, men det foreligger likevel ingen enkel og elegant definisjon.

Spesialbestemmelser

Glottalen regnes delvis med blant ejektivene, og kombineres med sibilant, nasal eller likvid på samme måte som disse. I seg selv har den jo ikke noe oralt artikulasjonssted, men den kombineres likevel med koronal nasal der ejektivene kombineres med en nasal på samme artikulasjonssted. En annen ting er at den labiale nasalen tar etterstilt sibilant, da riktignok bare den laminale, eller foranstilt likvid, på samme måte som den ustemte labiale plosiven. På denne måten skiller den labiale nasalen seg fra den koronale, som ikke kan danne denne typen grupper.

1.8.2. Kriteriene for treergrupper

Og i praksis er den første av disse toergruppene alltid åpen eller halvåpen, og den samlede treergruppa per definisjon likedan. I tillegg kan ikke en treergruppe begynne på en flikk eller en post-alveolar sibilant, og heller ikke inneholde to like segmenter, være seg ved rett ved siden av hverandre, eller med annen mellom. Merk her at glottalen ikke kan være tredje segment, selv om ejektivene kan, fordi den i motsetning til sistnevnte danner kun åpne grupper.

Vi ser tydelig hvilket segment som kommer fra hvilken toergruppe, og hvilket som er felles, samt oppstavingstypen hos hver av gruppene. I åpen gruppe er den indre stavelsesgrensa symbolisert med punktum, som i halvåpen gruppe er satt i parentes. I denne tegningen er det for tydelighetens skyld satt inn en tynn strek mellom segmenter som inngår i samme stavelse. Merk at selv om det ikke fremgår av tegningen, er det i praksis tilfeldigvis aldri slik at begge de overlappende toergruppene er halvåpne.

1.8.3. Sammensettingsmekanismen

Klassedefinisjonene er med vilje enkle, slik at de fanger opp og avspeiler de store intuitive linjene, men fordi de ikke oppgir noen unntak, er de altfor generelle, og beskriver også en del konsonantgrupper som ikke er utnyttet. Derfor frembringes det faktiske tilfanget gjennom to operasjoner mellom til sammen tre stadier, som vist i den neste tegningen, hvor først klassedefinisjonene anvendes, og deretter tillegsbegrensningene. Altså settes det først sammen en mengde konsonantgrupper på grunnlag av kombinatoriske akser, og deretter fjernes de enkeltgruppene som ikke tilfredsstiller de ekstra kriteriene.

De to operasjonene og de tre stadiene i frembringelsen av de faktisk utnyttede konsonantgruppene, er her representert ved matematiske operatorer mellom tre sett av lydelementer, hvor hvert element for ordens skyld er numerert for å vise hvilke som er beslektet med hverandre. Merk at den logiske mekanismen slik den er illustrert i tegningen er ment å anvendes for hver av klassedefinisjonene.

En oversikt over alle begrensningene er å finne i det neste settet av tabeller, som sånn omtrentlig er sortert etter sentrale artikulatoriske kategorier. Hensikten med reglene er i alle tilfeller å lette uttalen eller å skape bedre klang. Merk forøvrig at alt som gjelder plosivene, her også gjelder ejektivene og glottalen, selv om dette for enkelhets skyld ikke spesifiseres fra gang til gang.

1.8.5. Oversikt over toergruppene

Neste tabell viser det samlede tilfanget av konsonantgrupper bestående av to segmenter. Punktum foran angir lukket gruppe, halvåpen hvis punktumet står i parentes. Bindestrek foran eller bak angir at gruppen er begrenset til henholdsvis innlyd eller fremlyd. Bakgrunnsfargene er ment å fremheve slektskap mellom grupper. Det er forøvrig lett å se at grupper som er motsatte av hverandre med hensyn til segmentenes rekkefølge, noe som er mulig ved kombinasjon med sibilant eller likvid, har motsatt orientering i tabellen, dvs. vannrett mot loddrett eller omvendt.