1. Lyder og alfabet:
9. Ordrøttenes formarter

Alternativer

Minimér eksempler
Vis fonetisk (detaljert) transkripsjon

Tulaktisk modus: siksa tulaktuavas 'Tulaktisk modus'

1.9.1. Standard-rotartene

Nesten alle innholdsrøtter, samt mange funksjonsrøtter, består av én, to eller tre konsonant-grupper med vokal mellom, henholdsvis ustavet, enstavet eller tostavet rot.

Rotformer: standard-rotartene.svg — Figur nr. 1.9-a: **Rotformer: standard-rotartene**

*'ting'-St

a'lma

A'lma

[ ʰ(ɨ)l̺.ˈmaː ]

/[a]lm-a/

/lm-a/

ting'-St

ting'-ST

'ting'

(Kg)

*'glemme'-Prs:AS

gras

Gras

[ ˈɡɾas ]

/ɡɾ-as/

glemme'-Prs:AS

glemme'-PRS:AS

'glemme'

*'spyd'-St

tayka

Tayka

[ ˈtʰay.ka ]

/tayk-a/

spyd'-St

spyd'-ST

'spyd'

(Kg-V-Kg)

*'mistenke'-Prs:AS

galpas

Galpas

[ ˈɡɨl̺.pas ]

/ɡalp-as/

mistenke'-Prs:AS

mistenke'-PRS:AS

'å mistenke'

*'strid'-St

rivakta

Rivakta

[ ɾi.ˈʋak.ta ]

/ɾiʋakt-a/

strid'-St

strid'-ST

'strid'

(Kg-V-Kg-V-Kg)

*'kjole'-Prs:AS

lendresas

Lendresas

[ l̺en.ˈdɾeː.sas ]

/lendɾes-as/

kjole'-Prs:AS

kjole'-PRS:AS

'kjole'

Merk at begrepet konsonantgruppe omfatter også enslige konsonanter. I ordkombinatorisk sammenheng regner vi dessuten diftonger som vokaler, og holder derfor halvvokalene utenfor konsonantgruppene.

Alle disse, som vi skal kalle standard-rotartene, både begynner og slutter, som vi ser, på en konsonantgruppe. Ingen røtter av disse typene kan stå isolert, men må etterfølges av, om ikke annet, en endevokal besørget av bøyningssystemet, dvs. at de er morfologisk bundne.

Forbud mot avsluttende rotikon

Siste segment i en vanlig én- eller tostavet rot ¹ er aldri et rotikon ɾ.

Unntatt hos enkelte funksjonsord.

Dvs. i Kg₃.

Motivet for denne regelen er å unngå konflikt med rotiske avledningssuffikser, som vi skal se senere. For røtter bestående av kun en enslig konsonantgruppe, er det ikke noe problem, for i de tilfellene hvor denne ender på et rotikon, trigges tilfeldigvis en annen form av de aktuelle avledningene.

: Språkstrukturer: rotformer

1.9.2. De ustavede formene

De ustavede innholdsrøttene er ikke så mange, men de uttrykker noen av de hyppigste begrepene i språket. De er viktige fordi det ellers - utenom funksjonsordene - er lite rom for enstavelsesord i det saktonske språket, ettersom alle innholdsrøttene er morfologisk bundne, og den obligatoriske endelsen opptar en stavelse i seg selv. De ustavede innholdsrøttene fordeler seg på et antall nomen og verb, som vises her i sine oppslagsformer, med selve rota uthevet med fet skrift. Merk at støttevokalen og forutgående glottal ikke er del av rota, selv om også disse står med fet skrift.

Oversikt over nomenene

*'gud'-St

[ ˈpʰaː ]

/p-a/

gud'-St

gud'-ST

'gud'

*'sted'-St

a'kca

A'kca

[ ʰ(a)k.ˈʃaː ]

/[a]kʃ-a/

/kʃ-a/

sted'-St

sted'-ST

'sted'

*'bakke'-St

nTa

Ntxa

[ n̩.ˈtʼaː ]

/ntʼ-a/

bakke'-St

bakke'-ST

'bakke, gulv'

*'språk'-St

[ ˈmaː ]

/m-a/

språk'-St

språk'-ST

'språk'

*'by'-St

[ ˈdaː ]

/d-a/

by'-St

by'-ST

'by'

*'ting'-St

a'lma

A'lma

[ ʰ(ɨ)l̺.ˈmaː ]

/[a]lm-a/

/lm-a/

ting'-St

ting'-ST

'ting (konkret eller abstrakt)'

Mas=*'folk'-St

r-a'ndra

R-a'ndra

[ ɾ=(a)n.ˈdɾaː ]

/ɾ=[a]ndɾ-a/

/ɾ=ndɾ-a/

Mas=folk'-St

MAS=folk'-ST

'folk (utellelig)'

Mas=*'lys'-St

r-a'mma

R-a'mma

[ ɾ=(a)m.ˈmaː ]

/ɾ=[a]mm-a/

/ɾ=mm-a/

Mas=lys'-St

MAS=lys'-ST

'lys'

*'år'-St

sKa

Skxa

[ ˈskʼaː ]

/skʼ-a/

år'-St

år'-ST

'år'

*'gang'-St

pla

Pla

[ ˈpl̺aː ]

/pl-a/

gang'-St

gang'-ST

'gang (gjentagelse)'

Oversikt over verbene

*'glemme'-Prs:AS

gras

Gras

[ ˈɡɾas ]

/ɡɾ-as/

glemme'-Prs:AS

glemme'-PRS:AS

'glemme'

*'ha'-Prs:AS

mpas

Mpas

[ m̩.ˈpʰas ]

/mp-as/

ha'-Prs:AS

ha'-PRS:AS

'ha'

*'legge'-Prs:AS

nas

Nas

[ ˈnas ]

/n-as/

legge'-Prs:AS

legge'-PRS:AS

'legge, sette'

*'komme'-Prs:AS

a'nsTas

A'nstxas

[ ʰ(a)n.ˈstʼas ]

/[a]nstʼ-as/

/nstʼ-as/

komme'-Prs:AS

komme'-PRS:AS

'komme'

*'virke'-Prs:AS

a'ddas

A'ddas

[ ʰ(a)d.ˈdas ]

/[a]dd-as/

/dd-as/

virke'-Prs:AS

virke'-PRS:AS

'virke, synes (se ut til å være)'

*'dra'-Prs:AS

bras

Bras

[ ˈbɾas ]

/bɾ-as/

dra'-Prs:AS

dra'-PRS:AS

'dra, gå'

*'ta'-Prs:AS

a'njas

A'njas

[ ʰ(a)n̺.ˈʒas ]

/[a]nʒ-as/

/nʒ-as/

ta'-Prs:AS

ta'-PRS:AS

'ta'

*'si'-Prs:AS

tsas

Tsas

[ ˈt͡sas ]

/ts-as/

si'-Prs:AS

si'-PRS:AS

'si'

*'synes'-Prs:AS

a'pTas

A'ptxas

[ ʰ(a)p.ˈtʼas ]

/[a]ptʼ-as/

/ptʼ-as/

synes'-Prs:AS

synes'-PRS:AS

'synes (mene)'

*'elske'-Prs:AS

Tas

Txas

[ ˈtʼas ]

/tʼ-as/

elske'-Prs:AS

elske'-PRS:AS

'elske'

Bøyningsstammer som kun består av en ustavet rot, skal kalles ustavede stammer.

Rotartenes fordeling

De fleste av røttene i språket er enstavede. Et mindretall tostavede, mens kun noen svært få ustavede. Ord med enstavet rot er på mange måter standard, mens ord med tostavet rot oftere er sjeldent brukt, og ord med ustavet rot er på sin side del av det aller hyppigste ordforrådet. De tostavede røttene er gjerne spesialiserte, slik som fagtermer og artsbetegnelser og lignende, men omfatter også et lite mindretall av betegnelser for hverdagslige ting, samt faktisk også en del funksjonsord. Av morfologiske grunner er verbale røtter kun ustavede og enstavede.

1.9.3. Glidende røtter

Et begrenset antall nomen har tostavet rotform bestående av to konsonantgrupper med den ubetonte vokalgruppa mellom.

De aktuelle leksemene utgjør et helt tilfeldig utvalg, uten noen semantisk fellesnevner.

1.9.4. Spesielt for funksjonsord

En del funksjonsord, men ingen innholdsord, har rot som begynner eller slutter på vokal eller sammensatt vokalgruppe.

De som begynner på vokal har en konsonantgruppe til slutt, og er morfologisk bundne, mens de som slutter på vokal er frie, skjønt også en del av disse kan ta affikser.

Rotformer: spesielle funksjons-rotarter.svg — Figur nr. 1.9-b: **Rotformer: spesielle funksjons-rotarter**

Sp=*2P.Fr-St Neg 'komme':Fu:2P:AS 'i_morgen':PSt &

ya-ala₁ ca₂ nsTuks₃ runna?₄

Ya-ala₁ ca₂ nstxuks₃ runna?₄

[ ya.=ˈʰɨː.l̺a. ˈʃa n.ˈstʼuks. ˈɾun.na ↗ ]

/ya=al-a ʃa nstʼuks ɾunna ↗/

Sp=2P.Fr-St Neg komme:Fu:2P:AS i_morgen:PSt ^

SP=2P.FR-ST NEG komme:FU:2P:AS i_morgen:PST ^

'Kommer ikke du i morgen?'

(Begynner på vokal)

Sp='i_morgen':PSt *Neg 'komme':Fu:2P:AS &

ya-runna₁ ca₂ nsTuks?₃

Ya-runna₁ ca₂ nstxuks?₃

[ ya.=ˈɾun.na. ˈʃa n.ˈstʼuks ↗ ]

/ya=ɾunna ʃa nstʼuks ↗/

Sp=i_morgen:PSt Neg komme:Fu:2P:AS ^

SP=i_morgen:PST NEG komme:FU:2P:AS ^

'Kommer du ikke i morgen?'

(Slutter på vokal)

: Innholdskart: systemet av formativer

En del av røttene som slutter på vokal trenger fonotaktisk sett ingen endelse, og er morfologisk frie.

1.9.5. Hektede nomen

Litt utenfor den vanlige klassifiseringen av rotartene, finner vi de hektede røttene, bestående av bare en enkelt konsonantgruppe, med den spesielle egenskapen at de må hektes på et personlig pronomen eller en semantisk tom formativ. De hektede røttene er ikke så mange, men de uttrykker noen av de hyppigste begrepene i språket. De er alle nomen, og betegner sosiale relasjoner, kroppsdeler og mer eller mindre abstrakte personlige rekvisitter, og de er alle tellelige. Vi viser dem her i sine oppslagsformer, med selve rota uthevet med fet skrift.

Oversikt over leksemene

Hek-*'navn'-St

xalka

Xalka

[ ˈʔɨl̺.ka ]

/ʔa-lk-a/

Hek-navn'-St

HEK-navn'-ST

'navn'

Hek-*'hjem'-St

xasa

Xasa

[ ˈʔaː.sa ]

/ʔa-s-a/

Hek-hjem'-St

HEK-hjem'-ST

'hjem'

Hek-*'skjebne'-St

xamba

Xamba

[ ˈʔam.ba ]

/ʔa-mb-a/

Hek-skjebne'-St

HEK-skjebne'-ST

'skjebne (personlig)'

Hek-*'arving'-St

xalba

Xalba

[ ˈʔɨl̺.ba ]

/ʔa-lb-a/

Hek-arving'-St

HEK-arving'-ST

'arving'

Hek-*'sjel'-St

xaga

Xaga

[ ˈʔaː.ɡa ]

/ʔa-ɡ-a/

Hek-sjel'-St

HEK-sjel'-ST

'sjel, [evig] ånd'

Hek-*'herre'-St

xanda

Xanda

[ ˈʔan.da ]

/ʔa-nd-a/

Hek-herre'-St

HEK-herre'-ST

'[over]herre, overordnet'

Hek-*'slekt'-St

xanja

Xanja

[ ˈʔaːn̺.ʒa ]

/ʔa-nʒ-a/

Hek-slekt'-St

HEK-slekt'-ST

'slekt'

Hek-*'kjæreste'-St

xadda

Xadda

[ ˈʔad.da ]

/ʔa-dd-a/

Hek-kjæreste'-St

HEK-kjæreste'-ST

'kjæreste, partner'

Hek-*'hjerte'-St

xava

Xava

[ ˈʔaː.ʋa ]

/ʔa-ʋ-a/

Hek-hjerte'-St

HEK-hjerte'-ST

'hjerte'

Hek-*'kropp'-St

xaspa

Xaspa

[ ˈʔas.pa ]

/ʔa-sp-a/

Hek-kropp'-St

HEK-kropp'-ST

'kropp, legeme'

Hek-*'blikk'-St

xakka

Xakka

[ ˈʔak.ka ]

/ʔa-kk-a/

Hek-blikk'-St

HEK-blikk'-ST

'blikk (oppmerksomhet)'

Hek-*'stemme'-St

xata

Xata

[ ˈʔaː.ta ]

/ʔa-t-a/

Hek-stemme'-St

HEK-stemme'-ST

'stemme'

Hek-*'hånd'-St

xapta

Xapta

[ ˈʔap.ta ]

/ʔa-pt-a/

Hek-hånd'-St

HEK-hånd'-ST

'hånd'

Betraktninger

1.9.6. Morfologisk og prosodisk status

Alle innholdsrøtter er morfologisk bundne, men danner prosodisk frie ordformer. Funksjonsrøtter, på sin side, kan ha en hvilen som helst kombinasjon av mofologisk og prosodisk bundethet.

Figur nr. 1.9-c: Ordtyper for frie og bundne rotformer

Morfologisk bundet	Morfologisk fri
Bare funksjonsord	Bare funksjonsord	Prosodisk bundet
Også innholdsord	Bare funksjonsord	Prosodisk fri

*'tenke_på'-Prs:AS

mPawsas

Mpxawsas

[ m̩.ˈpʼaw.sas ]

/mpʼaws-as/

tenke_på'-Prs:AS

tenke_på'-PRS:AS

'å tenke på'

(Innholdsrøtter)

*Bet='komme':Prs:2P:AS

we-nsTaks

We-nstxaks

[ we=n.ˈstʼaks ]

/we=nstʼaks/

Bet=komme:Prs:2P:AS

BET=komme:PRS:2P:AS

'(...) om du kommer'

(Funksjonsrøtter)

*N-St='tenke_på':Prs:1P:AS

ka-mPawsans

Ka-mpxawsans

[ ka=m.ˈpʼaw.sans ]

/k-a=mpʼawsans/

N-St=tenke_på:Prs:1P:AS

N-ST=tenke_på:PRS:1P:AS

'(...) at jeg tenker'

*Neg 'hoste':Prs:AS

ca₁ ginnas₂

Ca₁ ginnas₂

[ ˈʃaː. ˈɡin.nas ]

/ʃa ɡinnas/

Neg hoste:Prs:AS

NEG hoste:PRS:AS

'Hun hoster ikke'

Flere av funksjonsordklassene i Saktonas inneholder både leksemer dannet av morfologisk bundne røtter og leksemer dannet av morfologisk frie røtter, og da gjelder det gjerne ulike grammatiske regler for de to typene.

Matriseformede formativsystemer

Noen av språkets viktigste typer avledninger og funksjonsord, samt noen typer innholdsord, ligger samlet i matrisesystemer. Dette betyr at det er paralleller mellom betydningsdimensjoner og formakser, slik at ord med beslektet betydning også har beslektet lydform. Blant funksjonsord gjelder det retningsangivende lokativer og sentrale proformer, og blant innholdsord tallord og slektskapsbetegnelser. Blant affikser de deverbale avledningene og de relative aspektene. Innholdsordene skiller seg noe ut fordi deres betydningsdimensjoner ikke er helt åpenbare, men er å finne i bestemte abstraksjoner over betydningsrommet.

De aktuelle formativene består av både en vokal og én eller to konsonantgrupper, og hver av disse lydkomponentene representerer en akse i et to- eller tredimensjonalt system. Aksen av vokaler kalles søyle, den av avsluttende konsonantgrupper rekke, og den av innledende konsonantgrupper sett. Sistnevnte forekommer blant rotformer, men ikke affikser. De sammensatte formativene presenteres helst i en tabell per sett, med rekkene som rader og søylene som kolonner, men det er nyttig å skille mellom formakser og tabellakser, fordi vi også må bruke tabeller til presentasjonen av den enkelte formakse.

1. Lyder og alfabet:9. Ordrøttenes formarter