Nesten alle innholdsrøtter, samt mange funksjonsrøtter, består av én, to eller tre konsonant-grupper med vokal mellom, henholdsvis ustavet, enstavet eller tostavet rot.
Figur nr. 1.9-a: Rotformer: standard-rotartene
De senkede bokstavene er ment å vise at den avsluttende konsonantgruppa i både en- og tostavede rotformer er av samme natur, dvs. tillater de samme verdiene.
Merk at begrepet konsonantgruppe omfatter også enslige konsonanter. I ordkombinatorisk sammenheng regner vi dessuten diftonger som vokaler, og holder derfor halvvokalene utenfor konsonantgruppene.
Alle disse, som vi skal kalle standard-rotartene, både begynner og slutter, som vi ser, på en konsonantgruppe. Ingen røtter av disse typene kan stå isolert, men må etterfølges av, om ikke annet, en endevokal besørget av bøyningssystemet, dvs. at de er morfologisk bundne.
Forbud mot avsluttende rotikon
Siste segment i en vanlig én- eller tostavet rot 1 er aldri et rotikon ɾ.
Unntatt hos enkelte funksjonsord.
Dvs. i Kg3.
Motivet for denne regelen er å unngå konflikt med rotiske avledningssuffikser, som vi skal se senere. For røtter bestående av kun en enslig konsonantgruppe, er det ikke noe problem, for i de tilfellene hvor denne ender på et rotikon, trigges tilfeldigvis en annen form av de aktuelle avledningene.
: Språkstrukturer: rotformer
1.9.2. De ustavede formene
De ustavede innholdsrøttene er ikke så mange, men de uttrykker noen av de hyppigste begrepene i språket. De er viktige fordi det ellers - utenom funksjonsordene - er lite rom for enstavelsesord i det saktonske språket, ettersom alle innholdsrøttene er morfologisk bundne, og den obligatoriske endelsen opptar en stavelse i seg selv. De ustavede innholdsrøttene fordeler seg på et antall nomen og verb, som vises her i sine oppslagsformer, med selve rota uthevet med fet skrift. Merk at støttevokalen og forutgående glottal ikke er del av rota, selv om også disse står med fet skrift.
+*'glemme'-Prs:ASgrasGras[ ˈɡɾas ]/ɡɾ-as//ɡɾ-as/glemme'-Prs:ASglemme'-PRS:AS'glemme'*'ha'-Prs:ASmpasMpas[ m̩.ˈpʰas ]/mp-as//mp-as/ha'-Prs:ASha'-PRS:AS'ha'*'legge'-Prs:ASnasNas[ ˈnas ]/n-as//n-as/legge'-Prs:ASlegge'-PRS:AS'legge, sette'*'komme'-Prs:ASa'nsTasA'nstxas[ ʰ(a)n.ˈstʼas ]/[a]nstʼ-as//nstʼ-as/komme'-Prs:ASkomme'-PRS:AS'komme'*'virke'-Prs:ASa'ddasA'ddas[ ʰ(a)d.ˈdas ]/[a]dd-as//dd-as/virke'-Prs:ASvirke'-PRS:AS'virke, synes (se ut til å være)'*'dra'-Prs:ASbrasBras[ ˈbɾas ]/bɾ-as//bɾ-as/dra'-Prs:ASdra'-PRS:AS'dra, gå'*'ta'-Prs:ASa'njasA'njas[ ʰ(a)n̺.ˈʒas ]/[a]nʒ-as//nʒ-as/ta'-Prs:ASta'-PRS:AS'ta'*'si'-Prs:AStsasTsas[ ˈt͡sas ]/ts-as//ts-as/si'-Prs:ASsi'-PRS:AS'si'*'synes'-Prs:ASa'pTasA'ptxas[ ʰ(a)p.ˈtʼas ]/[a]ptʼ-as//ptʼ-as/synes'-Prs:ASsynes'-PRS:AS'synes (mene)'*'elske'-Prs:ASTasTxas[ ˈtʼas ]/tʼ-as//tʼ-as/elske'-Prs:ASelske'-PRS:AS'elske'
Bøyningsstammer som kun består av en ustavet rot, skal kalles ustavede stammer.
Rotartenes fordeling
De fleste av røttene i språket er enstavede. Et mindretall tostavede, mens kun noen svært få ustavede. Ord med enstavet rot er på mange måter standard, mens ord med tostavet rot oftere er sjeldent brukt, og ord med ustavet rot er på sin side del av det aller hyppigste ordforrådet. De tostavede røttene er gjerne spesialiserte, slik som fagtermer og artsbetegnelser og lignende, men omfatter også et lite mindretall av betegnelser for hverdagslige ting, samt faktisk også en del funksjonsord. Av morfologiske grunner er verbale røtter kun ustavede og enstavede.
1.9.3. Glidende røtter
Et begrenset antall nomen har tostavet rotform bestående av to konsonantgrupper med den ubetonte vokalgruppa mellom.
De aktuelle leksemene utgjør et helt tilfeldig utvalg, uten noen semantisk fellesnevner.
1.9.4. Spesielt for funksjonsord
En del funksjonsord, men ingen innholdsord, har rot som begynner eller slutter på vokal eller sammensatt vokalgruppe.
De som begynner på vokal har en konsonantgruppe til slutt, og er morfologisk bundne, mens de som slutter på vokal er frie, skjønt også en del av disse kan ta affikser.
Figur nr. 1.9-b: Rotformer: spesielle funksjons-rotarter
Spesielt med disse rotartene, som bare finnes i funksjonsord, er at kan begynne eller slutte på vokal,og at de kan inneholde en tostavet vokalgruppe. Den senkede bokstaven er forøvrig ment å vise at den avsluttende konsonantgruppa her er av samme natur som den i standard-rotartene.
+Sp=*2P.Fr-St Neg 'komme':Fu:2P:AS 'i_morgen':PSt &ya-ala1 ca2 nsTuks3 runna?4Ya-ala1 ca2 nstxuks3 runna?4[ ya.=ˈʰɨː.l̺a.ˈʃan.ˈstʼuks.ˈɾun.na↗ ]/ya=al-a ʃa nstʼuks ɾunna ↗//ya=al-a ʃa nstʼuks ɾunna ↗/Sp=2P.Fr-St Neg komme:Fu:2P:AS i_morgen:PSt ^SP=2P.FR-ST NEG komme:FU:2P:AS i_morgen:PST ^'Kommer ikke du i morgen?'(Begynner på vokal)Sp='i_morgen':PSt *Neg 'komme':Fu:2P:AS &ya-runna1 ca2 nsTuks?3Ya-runna1 ca2 nstxuks?3[ ya.=ˈɾun.na.ˈʃan.ˈstʼuks↗ ]/ya=ɾunna ʃa nstʼuks ↗//ya=ɾunna ʃa nstʼuks ↗/Sp=i_morgen:PSt Neg komme:Fu:2P:AS ^SP=i_morgen:PST NEG komme:FU:2P:AS ^'Kommer du ikke i morgen?'(Slutter på vokal): Innholdskart: systemet av formativer
En del av røttene som slutter på vokal trenger fonotaktisk sett ingen endelse, og er morfologisk frie.
1.9.5. Hektede nomen
Litt utenfor den vanlige klassifiseringen av rotartene, finner vi de hektede røttene, bestående av bare en enkelt konsonantgruppe, med den spesielle egenskapen at de må hektes på et personlig pronomen eller en semantisk tom formativ. De hektede røttene er ikke så mange, men de uttrykker noen av de hyppigste begrepene i språket. De er alle nomen, og betegner sosiale relasjoner, kroppsdeler og mer eller mindre abstrakte personlige rekvisitter, og de er alle tellelige. Vi viser dem her i sine oppslagsformer, med selve rota uthevet med fet skrift.
Alle innholdsrøtter er morfologisk bundne, men danner prosodisk frie ordformer. Funksjonsrøtter, på sin side, kan ha en hvilen som helst kombinasjon av mofologisk og prosodisk bundethet.
Figur nr. 1.9-c: Ordtyper for frie og bundne rotformer
Morfologisk bundet
Morfologisk fri
Bare funksjonsord
Bare funksjonsord
Prosodisk bundet
Også innholdsord
Bare funksjonsord
Prosodisk fri
+*'tenke_på'-Prs:ASmPawsasMpxawsas[ m̩.ˈpʼaw.sas ]/mpʼaws-as//mpʼaws-as/tenke_på'-Prs:AStenke_på'-PRS:AS'å tenke på'(Innholdsrøtter)*Bet='komme':Prs:2P:ASwe-nsTaksWe-nstxaks[ we=n.ˈstʼaks ]/we=nstʼaks//we=nstʼaks/Bet=komme:Prs:2P:ASBET=komme:PRS:2P:AS'(...) om du kommer'(Funksjonsrøtter)*N-St='tenke_på':Prs:1P:ASka-mPawsansKa-mpxawsans[ ka=m.ˈpʼaw.sans ]/k-a=mpʼawsans//k-a=mpʼawsans/N-St=tenke_på:Prs:1P:ASN-ST=tenke_på:PRS:1P:AS'(...) at jeg tenker'*Neg 'hoste':Prs:ASca1 ginnas2Ca1 ginnas2[ ˈʃaː.ˈɡin.nas ]/ʃa ɡinnas//ʃa ɡinnas/Neg hoste:Prs:ASNEG hoste:PRS:AS'Hun hoster ikke'
Flere av funksjonsordklassene i Saktonas inneholder både leksemer dannet av morfologisk bundne røtter og leksemer dannet av morfologisk frie røtter, og da gjelder det gjerne ulike grammatiske regler for de to typene.
Matriseformede formativsystemer
Noen av språkets viktigste typer avledninger og funksjonsord, samt noen typer innholdsord, ligger samlet i matrisesystemer. Dette betyr at det er paralleller mellom betydningsdimensjoner og formakser, slik at ord med beslektet betydning også har beslektet lydform. Blant funksjonsord gjelder det retningsangivende lokativer og sentrale proformer, og blant innholdsord tallord og slektskapsbetegnelser. Blant affikser de deverbale avledningene og de relative aspektene. Innholdsordene skiller seg noe ut fordi deres betydningsdimensjoner ikke er helt åpenbare, men er å finne i bestemte abstraksjoner over betydningsrommet.
De aktuelle formativene består av både en vokal og én eller to konsonantgrupper, og hver av disse lydkomponentene representerer en akse i et to- eller tredimensjonalt system. Aksen av vokaler kalles søyle, den av avsluttende konsonantgrupper rekke, og den av innledende konsonantgrupper sett. Sistnevnte forekommer blant rotformer, men ikke affikser. De sammensatte formativene presenteres helst i en tabell per sett, med rekkene som rader og søylene som kolonner, men det er nyttig å skille mellom formakser og tabellakser, fordi vi også må bruke tabeller til presentasjonen av den enkelte formakse.