1. Lyder og alfabet:
11. Støttevokaler
1.11.1. Prinsipper og kriterier
Støttevokalene er ekstra vokaler som settes inn i begynnelsen av et ord for å muliggjøre eller lette uttalen av ordet i en bestemt kontekst. Det spesielle med støttevokalen er at den er lik vokalen i etterfølgende stavelse, skjønt enkelte fonetiske regler kan gi dem ulik uttale i praksis. Støttevokal settes inn etter flere forskjellige betingelser, i tillegg til at den i noen sammenhenger trigger andre fonologiske regler.
Foran åpen konsonantgruppe
Støttevokal settes inn foran åpen konsonantgruppe i fremlyd etter pause samt hvis forrige ord eller ledd ender på konsonant, sistnevnte medregnet halvvokalene.
Etter pause er det riktignok unntak for grupper bestående av fremre nasal pluss plosiv eller ejektiv, fordi disse nasalene da er stavelsesbærende, som tidligere beskrevet.
ttevokaler.svg)
Det er et interesant trekk ved Saktonas at minst like mange forskjellige konsonantgrupper forekommer i fremlyd som i innlyd, hvilket er mulig takket være støttevokalene.
Foran enslig lateral konsonant
Når et ord eller ledd med enslig lateral konsonant i fremlyd kommer etter et ord eller ledd som ender på en konsonant unntatt halvvokal, forutgås det av en støttevokal.
Merk at til forskjell fra ved åpen konsonantgruppe i fremlyd (se tidligere), gjelder støttevokal foran lateral konsonant kun etter annen konsonant, ikke etter pause, og heller ikke etter halvvokal.
1.11.2. Støttevokal og trykkplassering
Støttevokalen påvirker ikke plasseringen av ordtrykket, så de er ikke å regne som del av det prosodiske ordet, og utgjør heller ikke noe eget prosodisk ord. Dette er viktig, f.eks. fordi et opprinnelig enstavet ord kan få to stavelser som følge av støttevokal og likevel ta ordtrykk på siste stavelse.
Merk også at hvorvidt forrige stavelse er betont eller ubetont, er irrelevant for hvorvidt den åpne konsonantgruppen tar støttevokal, selv om dette til tider kan føles litt rart.
Oppslagsform og alfabetisering
Støttevokaler, som er et overflatefenomen, kan i noen sammenhenger anses som del av oppslagsformen. Imidlertid er sistnevnte også gyldig uten disse, og i ordlista droppes støttevokal av hensyn til alfabetiseringen. Merk imidlertid at støttevokaler uansett skal overses ved alle former for alfabetisk sortering, uavhengig av om de staves eller ikke, så dette er bare et estetisk grep. I sammenhenger hvor ordet er ment å uttales direkte, f.eks. inni en flytende tekst eller i form av et språklig eksempel, er det naturlig å ta med støttevokalen.
1.11.3. Støttevokaler i ord med flere ledd
I et fonotaktisk sammensatt ord, dvs. et ord bestående av flere stammer eller av en stamme (eller flere) og ett eller flere klitiske prefikser, er begynnelsen av hvert ledd potensielt åsted for en støttevokal.
Dette er nødvendig fordi ikke bare forrige ord, men også forrige ledd, kan ende på konsonant.
Ustavede forledd
Når et forledd består av kun en konsonant, og neste ledd ikke selv kvalifiserer til støttevokal, kan det likevel hende at kriteriene oppfylles av sammenstillingen av forleddet og første konsonantgruppe i neste ledd. Hvis denne samlede konsonantgruppen (på tvers av leddgrensa) utgjør en åpen konsonantgruppe, kvalifiserer den til en støttevokal som settes inn i begynnelsen av forleddet.
Et slikt forledd (alltid et klitisk prefiks) bestående av bare en konsonant skal vi kalle et ustavet forledd, fordi det ikke utgjør noen (hel) stavelse. En interessant virkning av det ustavede forleddet er at åpne stammer (stammer med åpen konsonantgruppe i fremlyd) lukkes, mens lukkede stammer åpnes, som vi ser i eksemplene over.
1.11.4. Sammentrekking etter lateral
I et enstavet klitikon innledet av lateral og forutgått av støttevokal, bortfaller i utgangspunktet 1 den indre vokalen hvis neste konsonantgruppe er lukket eller halvåpen.
- Med visse unntak beskrevet senere.
Kriteriet for bortfallet av den indre vokalen er i praksis oppfylt hvis enten klitikonet ender på vokal og neste ledd begynner på en slik gruppe, eller klitikonet ender på en slik gruppe og neste ledd begynner på vokal. Sistnevnte er ofte enda en støttevokal, men ikke alltid. Som følge av sammentrekkingen kan lateralen ende opp som siste segment i et ledd i overflateformen, selv om den i den underliggende formen ikke er tillatt i utlyd. Legg forøvrig merke til at kombinasjonen av først innsetting av støttevokal, og deretter bortfall av neste vokal, til sammen gir en slags ombytting, bare gjennom flere trinn.
ttevokaler(=)-sammentrekking-av-klitikon.svg)
- Både lukkede og halvåpne grupper kvalifiserer i denne konteksten, ettersom de halvåpne gruppene uttales som lukkede ved behov.
- Denne etterfølgende vokalen er oftest en støttevokal, men det finnes også enkelte funksjonsord hvor stammen begynner rett på vokal.
Eksempler
1.11.5. Tilleggsbestemmelser
Spesielt ved sammentrekking av lateral-fremlydende klitikon er at den ubetonte vokalgruppa bortfaller på samme måte som enkel vokal.
Dette betyr at sammentrekking finner sted ikke bare hos enstavede klitikon, men strengt tatt også hos enkelte flerstavede klitikon, i motsetning til hva som ble oppgitt tidligere.
Unntak fra sammentrekking
Sammentrekkingen forutsetter at første konsonant etter vokalen som faller bort, ikke er en sibilant, som lateralen foran går dårlig sammen med på dette språket. Dette utelukker naturligvis en hel del av de halvåpne gruppene, skjønt ikke affrikatene.
Teoretisk motivasjon
Dette er en nyttig regel, fordi vi delvis veier opp for de ekstra stavelsene vi pådrar oss som følge av regelen om støttevokal foran lateraler. Støttevokalen, som sjelden er lik den tredje vokalen, signaliserer hvilken vokal som er falt bort, slik at det språklige uttrykket vanligvis forblir entydig. Omdanningen rammer i praksis kun de klitiske personlige pronomenene, og det skal ikke legges skjul på at den er temmelig spesifikt innrettet mot disse, men vi velger å analysere den som en generell fonologisk regel, både fordi den betinges av støttevokaler, og fordi den gir opphav til enkelte konsonantgrupper og utlydskonsonanter som ikke forekommer ellers.