Anvisninger

1. Etikettering

1.1. Homonymer

Homonyme (formlike) røtter nummereres (med vanlige arabiske tall). Homonymenes rekkefølge er helt tilfeldig, siden de alle er likeverdige.

1.2. Ordklasse og underklasse

Ordklassen fremgår i stor grad av ordets oppslagsform og av oversettelsen, men opplyses likevel med en egnet forkortelse, og for verbenes vedkommende oppgis dessuten verbklasse.

Samlingen av forkortelser for alle ordklasser og deres underklasser, samt noen kryssende kategorier, finnes i tilknytning til oversikten over morfologien.

2. Orddanningstyper

2.1. Konvertering

Når to oppslagsord er beslektet ved konvertering, merkes konvertitten (det siste av dem) med en etikett.

2.2. Avledninger

Til venstre for hver avledning står en indeks som symboliserer den grammatiske funksjonen, i det første laget i form av søyletall og rekkebokstav, og på det tredje og fjerde nivået i form av en forkortelse oppgitt i oversikten over morfologien.

At indeksen for førsteordens avledninger skiller seg fra betydningsforkortelsen, er av rent praktiske årsaker, da denne er veldig lang. Og av estetiske grunner kommer søylen før rekka, selv om det formmessig er omvendt. Indeksen til den enkelte formativ er uavhengig av avledningenes hendelsesmønster.

2.3. Annen orddanning

Sammensetninger indekseres med plusstegn, som i fonologisk transkripsjon markerer grensa mellom sammensetningsleddene.

Diminutiv utgave indekseres med krokodilletegn, dvs. annerledes enn vanlige sammensetninger.

Binominale leksemer indekseres med minustegn.

3. Oppslagsformen

3.1. Passive intransitiver

Enkelte intransitiver er, etter bestemte regler, passive, dvs. at de tar passiv verbstemme. I ordlista signaliseres dette ekstra ved at den ortografiske oppslagsformens passive endelse får bindestrek mellom suffiksene for tempus og stemme.

3.2. Massiv-markering og hekting

Nomenets normalklasse er umarkert, mens massiv markeres med et prefiks, som vi kan lese om i boka. For å unngå å forkludre alfabetiseringen plasserer vi prefikset bakerst, adskilt fra stammen med et komma.

Samme metode benyttes for det vi har valgt å kalle hektede nomen, som alltid hektes på enten et pronomen eller - når de opptrer selvstendig - et spesielt prefiks, akkurat som massiv-markeringen.

Merk at dette prefikset, slik det står i ordlista, er ment som en vilkårlig plassholder for både seg selv og en mengde personlige pronomen som kan benyttes i stedet.

4. Tilleggsopplysninger

4.1. Avgrensninger

En avgrensning oppgis i foranstilt parentes, og er en (forholdsvis sjelden) opplysning om anvendelsesområde, hvis oversettelsen kan ha flere ulike (gjerne metaforisk beslektede) betydninger, eller det er f.eks. snakk om et spesialisert begrep som det er naturlig å klassifisere.

4.2. Forklaringer

Oversettelsen av leksemet skrives så fyllestgjørende som mulig. Likevel er det ofte nødvendig med en ekstern forklaring for at betydningen skal forstås helt riktig, og denne, som ikke grammatisk sett er en naturlig del av oversettelsen, skrives i etterstilt parentes.

Enkelte leksemer har ingen naturlig oversettelse, og defineres i stedet utelukkende med en forklaring.

Merk at når en avgrensning eller forklaring først er gitt, behøver den normalt sett ikke gjentas for underordnede leksemer.

5. Oversettelsen

5.1. Fasetter

Oversettelsen skrives som en rekke av opptil flere fasetter, adskilt av komma, som hver for seg er en mulig oversettelse av det aktuelle leksemet, avhengig av kontekst. Fasettene danner et kontinum som til sammen tegner opp et anvendelsesområde.

5.2. Polysemer

Noen oppslagsord kan ha flere adskilte og samtidig (ofte metaforisk) beslektede betydninger, og disse 'polysemene' listes opp etter hverandre og nummereres (med vanlige arabiske tall). Hvert polysem kan igjen bestå av flere fasetter, som beskrevet lenger opp.

Leksemer med i det vesentlige lik betydning, men ulik verbklasse, behandles som polysemer, skjønt dette forekommer ikke så ofte i Saktonas som på norsk eller engelsk.

5.3. Note om egenskapsverb

Det finnes veldig få adjektiv i Saktonas, hvor de samme betydningene for det meste uttrykkes med spesielle egenskapsverb som rent bokstavlig kan oversettes med f.eks. 'å være X'. Imidlertid velger vi å forenkle oversettingen ved rett og slett å oppgi de motsvarende adjektivene.

6. Utfyllinger

6.1. Semantiske utfyllinger

Semantiske utfyllinger settes mellom klammer, og består av ord og fraser som grammatisk sett kan inngå i oversettelsen, men som naturlig utelates. Hvis det samme tillegget er relevant for flere betydningsfasetter, gjentas det for hver av dem (så de forblir selvstendige).

6.2. Syntaktiske utfyllinger

Syntaktiske utfyllinger settes mellom krøllparenteser, og består av ord eller fraser som i en virkelig (saktonsk) setning er grammatisk nødvendige - eller veldig vanlige - ved siden av selve oppslagsordet, og som utgjør en viktig kontekst for å forstå kjernen i oversettelsen.

Av og til inneholder krøllparentesene eksempler på konkrete ord som kan fylle en bestemt grammatisk rolle i en setning hvor oppslagsordet brukes.

Syntaktiske utfyllinger er særlig nyttige når det aktuelle leksemet må brukes som del av en bestemt type grammatisk konstruksjon, f.eks. verb i refleksiv, hvor vi bruker utfyllingen [seg]. Det er ennå ingen eksempler på dette fenomenet.

7. Argumentvariabler

7.1. Generiske argumenter

Når det er vanskelig å oversette et verb uten å hentyde til subjekt, objekt eller annet argument, representeres disse med variabler S for subjekt, O for objekt ved monotransitivt verb, og for de to objektene ved ditransitivt verb henholdsvis O-1 og O-2, samt X for perifert argument.

Argumentvariabler er mest brukt i forklaringene, men forekommer også sporadisk i selve oversettelsen, hvor de vanligvis er overflødige som følge av at vi for alle verb oppgir verbklasse. Merk at som del av oversettelsen, inngår variablene alltid i en syntaktisk utfylling.

7.2. Uspesifisert deltager

Mens argumentvariabler representerer syntaktisk obligatoriske deltagere i en (vilkårlig) setning hvor leksemet anvendes, skriver vi derimot "noen" eller "noe" for en semantisk nødvendig deltager som på objektspråket (Saktonas) ikke uttrykkes syntaktisk.